Ta vare på hverdagene - det er dem det er flest av :)
fredag 31. oktober 2014
Siste oktoberdag 2014!
Jaja- da er vi der, og sikkert er det flere enn meg, som ikke helt forstår at vi er inni vinter`n..!?
Men sjøl i 2014 har man vel lov til å si at "Nå er den go`e vintern her"!
Natta til i går beviste det.
1. kuldenatta og jeg ruslet tidlig ut av døra i Spydeberg, med en noe merkelig følelse...litt juleaktig??
Hmmm- var nok den lukta av mer vinter, alle bilrutene isbelagte og der lå mørkegrønne "Georgine"-blader rett ut i bedet. Jaja,- men da var det ekstra moro at ho mor tok inn flere knallrøde blomster til vakre bursdagsdekorasjoner om tirsdagen!! Jeg bråtitta ut på den flotte "Skaugum`n" på verandan- likedan med den...
3 dager i gamlelandet og hjem til huset som nok en gang sto like bra! Tusen takk!
Vi svinger inn på gårdsplassen rett før midnatt..."Men i all verden!" Hva er det der? I alle! En lubben halvvoksen rev!" Jeg er ikke vant til å se rev,- kanskje noe mer her vi bor uti Värmlandske skoger, men absolutt ikke sååå nært, da! Den kom mot bilen og der var jeg enda raskere enn ellers med mobil`n!
Så fiiin!
Der satte den seg ned! Rett og slett satte seg ned på plenen. Men nå må du da gå vekk,- ellers er jeg redd du er sjuk, lille rev! Vi går ut av bilen og sjåføren min går i mot denne lille vakre skapningen....da løper den uti hagen. Jaja- så fint, da.
Vèl parkert kommer den tassende...
Ååååå! "Jeg må få gi den litt mat, SI!" Ber som et lite barn...vet hva svaret er og jeg vet selvfølgelig hva som er riktig...
Men med en kurv "hold deg våken-jordbær" i bilen, hopper den glad i mot og snapper både 2 og 3!
Nei, jeg må gi den tjukke rev`ongen mat! Går resolutt inn og smører ei tjukk og god "Kneipp"-brødskive med meierismør,- sjølsagt på begge sider!
Gjett om den spretter fram og sluker! Koselig og litt uvirkelig!?
Sånn! Nå er det nok!
....Den som smugåpna verandadøra og med pipende lyttestemme ropte....(blir nok aldri "voksen")
Der kom den igjen tassende rundt hushjørnet, akkurat som vår siste flotte katt gjorde hver kveld vi ropte den inn... Rett i mot meg, men nå fikk den ikke noe. (Man er da voksen!) Den satte seg ned på graset- rett ned på rompa som en hund. Titta rolig på meg og sjølom dette er uvanlig,- så vet jeg at min kjære nabo har hatt lignende opplevelser flere morgener i grytidlige timer - når ho henter avisen- den følger med opp til huset.
Syns det er moro, jeg!
Mårn du! Takk for visittkortet du hadde lagt igjen på øverste trappetrinnet hos oss i nattetimene, lille revevennen:) !!
Så ønsker jeg alle- i grannlandene- en fin "Hallovenn", nok en helg og en ny måned framover mot advent.
Ta vare på hver eneste dag- snus inn vinterlufta, plukk deg en god bukett tyttebærlyng, som du putter midt på bordet, litt go`duftende mose- og orker eller tør du- hopp deg oppi en haug med lauv:)
Ta vare på stille stunder denne Allehelgensøndagen...
Her i Sverige begynner vi å tenne lys ved gravene idag, lørdagen inviteres til rolige samlinger, der man kan ta en kaffekopp med fika, prate sammen og lytte til fin musikk og vi gleder oss til sene kveldstimer med å rusle stille omkring i lyshavet, som er rett og slett fantastisk. Så kommer søndagen med enda mer ro og gode minnetanker i kirkene
Her i huset storgleder vi oss til hele ongeflokken hemat i helga!
tirsdag 21. oktober 2014
21. oktober og "like blid" eller "like varmt" var det jeg egentlig skulle skrive...
Var på sykkeltur i går og jamen var en kortermet T-skjorte det jeg trengte - i sola på en benk i Askim.
Gradestokken viste 14 grader.
Det samme opplevde vi da vi ankom Hamar etter en helg på fjellet nå i helga. Lukket opp viduene for det var varmt i bilen- det kjentes som fønvind og da viste også gradene 14!
Vi kan tenke på dette milde været og tenke glede,- enkelt, lettvindt og behagelig. Så komme tankene om mildere vintre her nord, isen som smelter mer, flere og mer ukjente insekter og dyr ankommer vår plass - og vi ønsker nok ikke dette klimaet likevel...?!!
Godt å være i heimen idag! Da det ikke er så ofte det skjer for tiden, setter jeg ganske stor pris på dette! Storkoser meg selvfølgelig i Norge med hyggelige besøk, en trivelig jobb og koselige overnattinger på "pensjonat Bæssmor". Det er imidlertid her vi bor, her vi har vårt eget og her vi skal samle nye krefter, møte våre gode naboer og kanskje fikse litt i og utenfor huset innimellom:)
Tittet litt på God morgen Norge i dag og opplevde min ungdoms store "kjærlighet" innen musikk,- Arja Saijonmaa. Hun kommer med en "ny skiva" nå. Da tenker jeg: Arja fyller 70 år i desember og tenk bare 7 år eldre enn meg! Hmm...det føltes ikke slik den gangen da jeg bare så opp til denne fantastsik dyktige finnkvinna! Da hun sang "Høstvise", kjente jeg at joooo- jeg kan med glede ta i mot høsten med alt hva den innebærer av gode saker!
Denne flotte, alltid syngende kvinne skal turnere Norge rundt etterhvert og nååå vet jeg hva jeg ønsker meg til bursdagen min, ja! (Med mange pakker "Kleenex".)
Jeg titter på innkjøringen her,- fulldekket av gult høstløv med den grønne midtstripa av gras lett synlig i veien. Høst! Det finnes vel ikke en bedre lukt å snuse inn når en tasser av sted utomhus og snuser inn høstbladduften!! Eller lett ( en er da vitterlig oppi åra, så forsiktig, min venn) kaste seg oppi en diger haug med sammenrakt "lauv" og bare nyyyte det gode underlaget og igjen suge inn høstlukta!
Idag er det vasking av noen for mye støvfyllte golv, rydding av sommerklær og få fram gode, varme høstklær! Alltid like moro, det! Nå er det spennende å ta fram en del strikkeplagg som jeg en gang for mange, mange år siden var dyktig nok til å få ferdig! Gleder meg! Spesielt de jeg strikket langs øde landeveier på Island, mens vi satt og ventet på hike...her stoppet en traktor med lasteramme - gjett om vi lo. Så kom en annen traktor med hengeren full av sauer- klart vi jentene med strikkepinner i utvunnet, go`luktende ullgarn fikk plass oppi der! Og den sterke og samkfulle eimen av sau! Plutselig var vi invitert til en god lunsj med "Skir" og hyggelig prat på en gård nord i landet! Heldige norske jenter i 1975!
Det er mye å tenke litt ekstra over på "GmN" idag...hvilke fantastiske mennesker vi har rundt omkring i landet! Hørte om ei utrolig flott jente! Ei jente som fødte et barn og på samme tid ble det oppdaget en ondartet cyste på den ene eggstokken, som der og da ble operert vekk. Noen uker senere måtte den andre eggstokken opereres vekk, da det var påvist spredning til lymfeknutene - hva familien har gjennomgått! Heldigvis er den flotte mamman erklært frisk nå og hennes friske eggstokk ligger nå nedfrosset, for om mulig senere, kunne gi familien et nytt barn. Ord blir rett og slett "fattige"...
Film, enten det er på TV eller kino, er ikke noe for meg. Vet ikke hvorfor, men film er film og ikke av interesse, faktisk! Men NÅ! Nå ønsker jeg å se en film. Den er norsk, den handler om 3 brødre og den foregår på Bjørnøya! Premiere på fredag 24. oktober 2014!
Da ønsker jeg kvar och en her i Sverige en spesiell god, fredelig dag...Vi har noen urovekkende nyhetsoppdateringer gående her nå...Jeg ønsker også alle nordmenn en god dag.
Ta vare på hver eneste fine dag, smil til den du møter på veien og besøk gjerne en som sitter alene! Noen har en strevsom og vanskelig dag, andre har det bedre- kjenn litt på hvordan livet er og prøv å være takknemlig. Det er også lov å si ifra, være frustrert, være sint og kjenne på urettferdighet, selvom vi bor på en fredelig og tilsynelatende god plass på jorda vår. Smile litt, da:)
Klemmer
Søndag 27. juli 2014.
Tankene svirrer litt her nå- denne strålende solskinnsdagen øverst på Andøya ut mot storhavet!
Vi to vasser på den kritthvite stranda og fjellene reiser seg majestetisk rundt. Siste timene her nord for denne gang, sola varmer behagelig og vi skuer det lille i det store...
Eremittkrabber med sneglehus på ryggen svirrer rundt beina våre i det klare vannet. Superraskt!
Jeg prøver forsiktig å legge en noe større bolig bortil den ene, som har et litt for lite hus på ryggen, etter min mening. Den oppdager boligen! Smyger seg raskt inni og så opp på sneglehuset-men, nei- det passet nok ikke og den krabber raskt utover i vannet.
SI har just blitt bit eller klemt i stortåa av ei diger krabbe, som plutselig var der! Han prøver å dytte til den med den andre foten- vips!- så var den på få sekunder nedi sanda! Den var rask! Vi står og titter på den og plutselig ser vi to pepperstore øyne i den hvite sanda...pluss noe til på hodet dens.
Vi står helt i ro og venter. Kommer den opp? Rørte litt på et bein, vips- der forsvant den nedi igjen!
Mens vi står fortsatt og skuer dette, kommer flere morsomme kryp svømmende i vannskorpa.
Mye fint og spennende å se! Hvilke millimetersmå skapninger å oppdage mellom skjell, vanngras, som svaiende beveger seg i det stille vannet og irrgrønne palnter blant mørkere tang.
Vi tenker litt på flyreisa hjem om noen timer. I denne- for oss her i landet,- noe turbulente og skremmende tida. Så går tankene til en film vi så her om kvelden, av Vibeke Løkkeberg og livet på Gaza i 2009...kan nesten ikke forstå hvor ille det var,- og enda mer situasjonen der idag!
Hvilken urolig og grusom hverdag der ute. Vi tenker på dem og tar det innover oss. Tenker litt mer på hvor utrolig heldige vi er.
Så mye å være takknemlige for- hver eneste dag!
Nå nærmer vertsskapet for huset her nord seg Gardermoen,- de kommer med flyet vi skal ta sørover i kveld.
Veldig fint, hyggelig og enkelt å bytte hus og bolig i ferien!! Vi har snart vasket oss ut her i solskinnet og vi er så glade for at vi kan overlevere den sola og varmen som vi ble mottatt med for 2 uker siden!
Vi håper på en god og rolig ettermiddag og kveld for alle - tror mange av oss har litt spesielt å tenke på nå om dagen- enten vi vil eller vi prøver å ta det rolig!
Klemmer fra ei godt voksen, som gleder seg som en `onge over hverdagen!
fredag 25. juli 2014
Sommerferie i nord!! Beste sommer siden 1972 , påstås det!
I alle fall er den en helt fantastisk opplevelse - kjøre, sykle, bade og sykle hjem igjen til huset, til hytta, til hotellet og jamen ble det ikke rorbuferie, også! Men fisketur for å ta seien,- å nei- dessverre!
En liten og god historie, som jeg likte i alle fall...:
Min kjære og jeg hadde nydt midnattsolens ferd over havet og skulle, godt over midnatt, vende oss på hjemveien.
"Men se der - en ørn rett der nede på stranda,- ved den store steinen!" Mannen min famlet i blinde bak førersetet etter kameraet, som vi visste lå i bag`n....ååå- hvorfor alltid der, da- når vi trenger den nå :(
Før han fikk fram fotoapparatet, sier jeg litt lavere, litt mer flau og henvendt til han der på venstre side i bilen..."Det er ei dame!" Hva?? "Det er ei dame som sitter der - ikke en øøørn!"
Jeg tittet forsiktig ut av vinduet igjen- det er jo sånt man gjør, sjølom man har sagt noe dumt....
Oiiiii!
Der ser jeg to digre vinger som strekker seg opp mot bilen og det er ikkkke ei dame, som brer om seg sine vinger- det er en øøøørn! Stor og vakker er denne flotte skapningen - jeg var lamslått og gjett om mannen min var litt oppgitt.
Ikke så rart at denne flotte, store skapningen ble lei seg og fløy av sted...den var da ikke ei menneskedame:)
( Heldigvis opplevde vi to digre, staselige og stolte ørner som satt majestetisk på hver sin digre stein ved veikanten da vi dagen etter atter nøt turkisgrønne fjorder som lå der så speilblanke i sola... i Lofoten!)
Hurra!
Da er vi i gang, igjen!
Kvelden i går besto av rydding, vasking, utedoen pyntet med bjørkeløv og godluktende spirea, senger redd opp og småplasser ute og inne ordnet med litt "Bonytt"- look etter beste evne...
Ja, nå var det så pent her at vi bare ville ha noen dager her sjøl!
Men- 17. mai får vi et par fra Italia på besøk, som vil besøke sin studerende sønn, samt oppleve nasjonaldagen i landet vårt! De skal bo på hytta vår i 3 døgn - vi har hatt en god del internetkontakt og det var veldig hyggelig å møte sjarmerende Stefano idag tidlig og gi han nøkkel og nødvendig info!
Det er like moro og spennende hvert år å bruke noe av sommeren på denne hyggelige aktiviteten.
Interessant og spennende å møte nye mennesker, som kan komme fra hele verden!
Vi startet for nogle år siden med gjester fra varme, eksotiske California, som kom en dag i mai og regnet sto i bakken fra første dag. Vi var ganske fortvilte - hvordan ville de oppleve Norge?
"Tusen takk for disse flotte dagene her! Mye regn, men vi har ruslet gjennom frodig, vakker skog ned til stranda, gått turer langs sjøen, kost oss med ei bok foran peisen".
Vi var så takknemlige!
De neste var fra Hamburg og ville bare bade i friskt sjøvann og kjenne skogslukta!
Den lille familien fra Tokyo storkoste seg med hengekøye og klatring i trær. Sønnen deres hadde faktisk ikke vært utenfor storbyen...Invitasjonen til deres hjem er selvfølgelig der.
Et par stjerneinteresserte ektepar fra Helsinki ville oppi mørke skogen en høstkveld for å kunne se "stjerneeksplosjonen" bedre.
Alle trivdes de på den lille, enkle hytta med utedusj og utedo! Neimen ikke rart vi blir overrasket, men også så utrolig moro og lærerikt om hvordan mennesket ønsker å leve en stakket stund.
Det enkle livet oppi skogen, men med en flott utsikt over Oslofjorden,- følge leia der Bastø-fergene møtes midt i alt det blå. Nyte fuglesangen fra tidlig morgen til sent, se og høre rugdetrekket i halvni-tida, forskrekket lytte til rådyrbukkens kraftige røst og ellers bare sitte i kveldssola- i stillheten.
Tror jeg forstår at de trives.
Vi setter veldig stor pris på alt vi lærer både av språk, om menneskene der ute, positiviteten deres, den spesielle kontakten via mail og så spennende å møtes! Alltid!
"Takk for oppmerksomheten"!
søndag 11. mai 2014
Fint å sette seg foran gode, gamle fjernsynsapparatet og se.
Lære litt. Om kenguruer i Australia. Om mennesker som gjør det lille ekstra for å redde kenguru-unger, som er kommet vekk fra mamman eller er for tidlig fødte. Denne søndagskvelden var det godt å ha tid og se hvordan enkelte av oss virkelig tenker på dyra, bryr seg om og gjør en veldig god innsats for å redde dem.
onsdag 30. april 2014
Tiurklokka
Du vesle vakre vene.
En av de vakreste fuglene jeg vet, og med en sang som lyder grytidlig
i vårnatta. Den kaltes gjerne for “Tiurklokka”, de gamle mente den
begynte sangen så tidlig for at den skulle vekke tiuren før leiken.
Rødfargen fikk den da den trakk ut en torn fra Kristus panne da han
hang på korset. En bloddråpe traff fuglen i brystet, og etter den dagen
har den båret navnet Rødstrupe …….
NOK EN GANG....ble vi vekket av denne fiiiine "klokkelyden" i 03.30-tida og da visste vi...snart er orrefuglene her!
Tenk at vi nok en gang ruslet innover stiene i Tomterskauen, alle 5 i familien, med full oppakning på ryggen og undert armene:) Fulle også av latter i kvelden, finfin stjernehimmel, men det var godt med de beste lommelykter, for innimellom på den tørre, mosekledte skogsstien, fant vi områder med skikkelig leire!
Vi gikk og mimret om alle tidligere vårkvelder, da vi dro med oss våre "3 søte små"- år etter år og sikkert ikke like moro hver gang. Vi pakket og surret liggeunderlag på toppen av en sovepose - nok en gang- på toppen av sekken:) Varm saft og kaffe, digre matpakker og masse sjokolade, for her måtte man av og til bruke litt list og stille skulle man også være på myra, så alt måtte være ferdigordnet!
Da vi var kommet opp i skogen, ut av bilen og var på vandring i kveldstillheten, var alle veldig takknemlige og glade og fulle av latter for både klesdrakt og sekker så fulle!
"Er du på småspeidertur eller, mamma",kommenterte KA...der jeg stilte med pute under armen, lommelykt i hånda og en minisekk på ryggen:) Vi knakk sammen...
Godt å rusle innover, lytte til alle småfuglene, titte på de småsvømmende endene i tjernet og plutselig skvette skikkelig av en trane bortenfor vannet...
Vi husket også enkelte ganger, der vi fikk kjeft av allerede ankomne orrhaneleik-tilskuere og som oftest var de fra Ski:) Andre ganger var det en eller annen av oss som ramlet i den blaute myra og atter andre ganger måtte "en av oss" gå hjem med han Balder...
Denne natta var intet unntgak mht til latter og masse skravling. Vi lo og pakket ut, fikk opp teltet, stengene var med, men pluggene manglet!!? Godt vi hadde med spikkekniv, da! Har noen ei lue? Det er så kaldt! Hva med ullundertøy- noen som vil låne? Og noe til fingrene?? Neiii- nå må vi komme oss inn i teltet, for hjelp- det er jo kjølig! ?
Men- orket vi mat? Nei, vi tok oss heller en ørliten sterk en,- vi kunne ikke risikere å måtte ut i løpet av natta.
Så lå vi der, da- iiiiskalde, men med humøret på topp, masse å prate om, der i stille natteskauen, som vi kjenner som vår egen bukselomme gjennom 25 år...
Plutselig stillhet inntil en sier. Sover dere??
Jaja,- en time fikk vi før tiurklokka vekket oss, min kjære dyttet til meg,- dyttet igjen og jeg like irritert som alle år tidligere, men forstår snart at - joda,- jeg må reise meg opp!
Hvilket syn! Svak dis over myra, der sitter en orrhane i toppen av ei tørr, lita furu midt der ute på myra. Rundt omkring ser vi flere fugler, der de tripper raskt omkring og hvilket hvese- og klukkekor! Det er et voldsomt liv der ute og et vakkert syn! Der flyr to haner tvert på hverandre,- masse fin lyd og så er de hver for seg igjen. Omkring i tretoppene sitter orrhønene og skuer det hele
Ned i soveposen igjen- brrr....Blir vekket igjen..og igjen! Ja, men sånn er det- dette er orrhanleik - noen er mer trofaste enn andre og det utrolige- det er knyst stille fra naboteltet- sover de, eller?
Ikke kan vi spørre dem, heller! Heller ikke har vi taustump festet i det ene beinet til en av dem,- som han fart sjøl brukte å dra i for å vekke...de er da voksne nå):
Neste morgen viste det seg at alle hadde hatt den like fine opplevelsen som oss og vi var alle enige om at bedre orrespel enn dettte!! Nei, det har vi faktisk aldri opplevd! Vi nøt nattens opplevelser gjennom lang frokost der på fjellet i nydelig morrasol,- tittet bort på de andre over myra, som vi ikke så i natt, og tusen takk til dem for positive ord, til tross for at vi sikkert vekket dem ved midnatt! Sånn skal skikkelige naturmennesker være! (...også var de jamen fra Tomter- hurra!)
Tusen takk til våre 3 - nå store og ikke så søte, for at dere "tok igjen"!
mandag 14. april 2014
Så trist med brannen i Valparaiso, den gamle hovedstaden i Chile,- der den ligger vakkert og sjarmerende til ut mot Stillehavet!
All de maleriske små hus,- opp igjennom skråningen, blide og gjestfrie mennesker som rusler omkring eller aktivt deltar i hverdagslivet. Spesielt er alle maleriene på veggene og de sterke fargene på skrå, rette og buede mursteinshus, som overrasker på hvert gatehjørne.
Har lyst til å fortelle min lille historie fra Valparaiso nyttårshelgen 2007:
Hele familien opplevde gode dager hos Ragnhild og Tom,- "på toppen" av Vina del Mar, nabobyen til Valparaiso, helt nede ved havskanten. Vår første tur til Valparaiso startet med at jeg ramlet uti gata så blodet spratt fra beina mine, ingen biler, men en hyggelig stemme sier: "Skal jeg ringe ambulanse?" Jeg titter opp på en vennlig chilener, som hadde bodd noen år i Oslo...
– Disse fanene ble tatt som krigsbytte og har vært i Sverige siden 1814. Nå skal de få lov til å reise tilbake til Halden, der de en gang kom fra, sier intendant Karin Tetteris ved Statens försvarshistoriska armémuseum i Stockholm, mens hun forsiktig pakker inn fem faner som svenskene tok med seg fra Fredriksten festning for 200 år siden.
Svenske soldater til hest ved Statens försvarshistoriska armémuseum i Stockholm.
Foto: Bjørn Ruud/NRK
Året er 1814. Sverige er en stor krigsmakt i Europa, ledet an av sin Karl 14 Johan. Etter at fredsavtalen i Kiel ble inngått startet svenskene sitt felttog mot Norge, og danskene måtte gi fra seg Norge til Sverige.
Men Norge, som på dette tidspunktet har fått sin egen grunnlov, setter seg imot. Svenskene svarer med å invadere Østfold i slutten av juli 1814.
Fredriksten festning i Halden holdt stand, helt til våpenhvilen mellom Norge og Sverige ble inngått ved Mossekonvensjonen 14. august.
– Festningen ble overlatt til de svenske hærstyrkene, og skulle forlates av de norske om formiddagen den 16 august. Den ble overlatt som en garanti for våpenhvilen, den ble altså ikke erobret. Det var viktig for de norske, sier konservator Svein Norheim ved Østfoldmuseene.
En naturperle 5km utenfor Arvika sentrum, der du kan gå langs en spennende sti, 3.5km i det vakre naturreservatet! Det er lagt flott til rette for rullestolbrukere, fine sitteplasser der en kan grille, ved ligger klar!
Hele tiden går man langs idylliske Glafsfjorden eller man kan klatre litt opp i høyden, der en finne mange digre gravhauger, kullminer og gamle hellegraver!
Trenger man toalettbesøk,- store, renslige og fine hytter!