Tiurklokka
Du vesle vakre vene.
En av de vakreste fuglene jeg vet, og med en sang som lyder grytidlig i vårnatta. Den kaltes gjerne for “Tiurklokka”, de gamle mente den begynte sangen så tidlig for at den skulle vekke tiuren før leiken.
Rødfargen fikk den da den trakk ut en torn fra Kristus panne da han hang på korset. En bloddråpe traff fuglen i brystet, og etter den dagen har den båret navnet Rødstrupe …….
NOK EN GANG....ble vi vekket av denne fiiiine "klokkelyden" i 03.30-tida og da visste vi...snart er orrefuglene her!
Tenk at vi nok en gang ruslet innover stiene i Tomterskauen, alle 5 i familien, med full oppakning på ryggen og undert armene:) Fulle også av latter i kvelden, finfin stjernehimmel, men det var godt med de beste lommelykter, for innimellom på den tørre, mosekledte skogsstien, fant vi områder med skikkelig leire!
Vi gikk og mimret om alle tidligere vårkvelder, da vi dro med oss våre "3 søte små"- år etter år og sikkert ikke like moro hver gang. Vi pakket og surret liggeunderlag på toppen av en sovepose - nok en gang- på toppen av sekken:) Varm saft og kaffe, digre matpakker og masse sjokolade, for her måtte man av og til bruke litt list og stille skulle man også være på myra, så alt måtte være ferdigordnet!
Da vi var kommet opp i skogen, ut av bilen og var på vandring i kveldstillheten, var alle veldig takknemlige og glade og fulle av latter for både klesdrakt og sekker så fulle!
"Er du på småspeidertur eller, mamma",kommenterte KA...der jeg stilte med pute under armen, lommelykt i hånda og en minisekk på ryggen:) Vi knakk sammen...
Godt å rusle innover, lytte til alle småfuglene, titte på de småsvømmende endene i tjernet og plutselig skvette skikkelig av en trane bortenfor vannet...
Vi husket også enkelte ganger, der vi fikk kjeft av allerede ankomne orrhaneleik-tilskuere og som oftest var de fra Ski:) Andre ganger var det en eller annen av oss som ramlet i den blaute myra og atter andre ganger måtte "en av oss" gå hjem med han Balder...
Denne natta var intet unntgak mht til latter og masse skravling. Vi lo og pakket ut, fikk opp teltet, stengene var med, men pluggene manglet!!? Godt vi hadde med spikkekniv, da! Har noen ei lue? Det er så kaldt! Hva med ullundertøy- noen som vil låne? Og noe til fingrene?? Neiii- nå må vi komme oss inn i teltet, for hjelp- det er jo kjølig! ?
Men- orket vi mat? Nei, vi tok oss heller en ørliten sterk en,- vi kunne ikke risikere å måtte ut i løpet av natta.
Så lå vi der, da- iiiiskalde, men med humøret på topp, masse å prate om, der i stille natteskauen, som vi kjenner som vår egen bukselomme gjennom 25 år...
Plutselig stillhet inntil en sier. Sover dere??
Jaja,- en time fikk vi før tiurklokka vekket oss, min kjære dyttet til meg,- dyttet igjen og jeg like irritert som alle år tidligere, men forstår snart at - joda,- jeg må reise meg opp!
Hvilket syn! Svak dis over myra, der sitter en orrhane i toppen av ei tørr, lita furu midt der ute på myra. Rundt omkring ser vi flere fugler, der de tripper raskt omkring og hvilket hvese- og klukkekor! Det er et voldsomt liv der ute og et vakkert syn! Der flyr to haner tvert på hverandre,- masse fin lyd og så er de hver for seg igjen. Omkring i tretoppene sitter orrhønene og skuer det hele
Ned i soveposen igjen- brrr....Blir vekket igjen..og igjen! Ja, men sånn er det- dette er orrhanleik - noen er mer trofaste enn andre og det utrolige- det er knyst stille fra naboteltet- sover de, eller?
Ikke kan vi spørre dem, heller! Heller ikke har vi taustump festet i det ene beinet til en av dem,- som han fart sjøl brukte å dra i for å vekke...de er da voksne nå):
Neste morgen viste det seg at alle hadde hatt den like fine opplevelsen som oss og vi var alle enige om at bedre orrespel enn dettte!! Nei, det har vi faktisk aldri opplevd! Vi nøt nattens opplevelser gjennom lang frokost der på fjellet i nydelig morrasol,- tittet bort på de andre over myra, som vi ikke så i natt, og tusen takk til dem for positive ord, til tross for at vi sikkert vekket dem ved midnatt! Sånn skal skikkelige naturmennesker være! (...også var de jamen fra Tomter- hurra!)
Tusen takk til våre 3 - nå store og ikke så søte, for at dere "tok igjen"!
En av de vakreste fuglene jeg vet, og med en sang som lyder grytidlig i vårnatta. Den kaltes gjerne for “Tiurklokka”, de gamle mente den begynte sangen så tidlig for at den skulle vekke tiuren før leiken.
Rødfargen fikk den da den trakk ut en torn fra Kristus panne da han hang på korset. En bloddråpe traff fuglen i brystet, og etter den dagen har den båret navnet Rødstrupe …….
NOK EN GANG....ble vi vekket av denne fiiiine "klokkelyden" i 03.30-tida og da visste vi...snart er orrefuglene her!
Tenk at vi nok en gang ruslet innover stiene i Tomterskauen, alle 5 i familien, med full oppakning på ryggen og undert armene:) Fulle også av latter i kvelden, finfin stjernehimmel, men det var godt med de beste lommelykter, for innimellom på den tørre, mosekledte skogsstien, fant vi områder med skikkelig leire!
Vi gikk og mimret om alle tidligere vårkvelder, da vi dro med oss våre "3 søte små"- år etter år og sikkert ikke like moro hver gang. Vi pakket og surret liggeunderlag på toppen av en sovepose - nok en gang- på toppen av sekken:) Varm saft og kaffe, digre matpakker og masse sjokolade, for her måtte man av og til bruke litt list og stille skulle man også være på myra, så alt måtte være ferdigordnet!
Da vi var kommet opp i skogen, ut av bilen og var på vandring i kveldstillheten, var alle veldig takknemlige og glade og fulle av latter for både klesdrakt og sekker så fulle!
"Er du på småspeidertur eller, mamma",kommenterte KA...der jeg stilte med pute under armen, lommelykt i hånda og en minisekk på ryggen:) Vi knakk sammen...
Godt å rusle innover, lytte til alle småfuglene, titte på de småsvømmende endene i tjernet og plutselig skvette skikkelig av en trane bortenfor vannet...
Vi husket også enkelte ganger, der vi fikk kjeft av allerede ankomne orrhaneleik-tilskuere og som oftest var de fra Ski:) Andre ganger var det en eller annen av oss som ramlet i den blaute myra og atter andre ganger måtte "en av oss" gå hjem med han Balder...
Denne natta var intet unntgak mht til latter og masse skravling. Vi lo og pakket ut, fikk opp teltet, stengene var med, men pluggene manglet!!? Godt vi hadde med spikkekniv, da! Har noen ei lue? Det er så kaldt! Hva med ullundertøy- noen som vil låne? Og noe til fingrene?? Neiii- nå må vi komme oss inn i teltet, for hjelp- det er jo kjølig! ?
Men- orket vi mat? Nei, vi tok oss heller en ørliten sterk en,- vi kunne ikke risikere å måtte ut i løpet av natta.
Så lå vi der, da- iiiiskalde, men med humøret på topp, masse å prate om, der i stille natteskauen, som vi kjenner som vår egen bukselomme gjennom 25 år...
Plutselig stillhet inntil en sier. Sover dere??
Jaja,- en time fikk vi før tiurklokka vekket oss, min kjære dyttet til meg,- dyttet igjen og jeg like irritert som alle år tidligere, men forstår snart at - joda,- jeg må reise meg opp!
Hvilket syn! Svak dis over myra, der sitter en orrhane i toppen av ei tørr, lita furu midt der ute på myra. Rundt omkring ser vi flere fugler, der de tripper raskt omkring og hvilket hvese- og klukkekor! Det er et voldsomt liv der ute og et vakkert syn! Der flyr to haner tvert på hverandre,- masse fin lyd og så er de hver for seg igjen. Omkring i tretoppene sitter orrhønene og skuer det hele
Ned i soveposen igjen- brrr....Blir vekket igjen..og igjen! Ja, men sånn er det- dette er orrhanleik - noen er mer trofaste enn andre og det utrolige- det er knyst stille fra naboteltet- sover de, eller?
Ikke kan vi spørre dem, heller! Heller ikke har vi taustump festet i det ene beinet til en av dem,- som han fart sjøl brukte å dra i for å vekke...de er da voksne nå):
Neste morgen viste det seg at alle hadde hatt den like fine opplevelsen som oss og vi var alle enige om at bedre orrespel enn dettte!! Nei, det har vi faktisk aldri opplevd! Vi nøt nattens opplevelser gjennom lang frokost der på fjellet i nydelig morrasol,- tittet bort på de andre over myra, som vi ikke så i natt, og tusen takk til dem for positive ord, til tross for at vi sikkert vekket dem ved midnatt! Sånn skal skikkelige naturmennesker være! (...også var de jamen fra Tomter- hurra!)
Tusen takk til våre 3 - nå store og ikke så søte, for at dere "tok igjen"!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar